Den gamle mannen og vannet

Jeg er tilbake fra Stille Retreat - og igjen er jeg i vannet. Nå i sommerstille Oslo svømmer jeg hver morgen - 1200 meter. I dag regnet det. Det gjør ingen ting - jeg føler kroppen gli igjennom vannet, teller runder og studerer mennesker. Hver dag kommer den gamle mannen. Han parkerer sin tre-hjuling foran inngangen. støtter seg til spaserstokken og tusler inn sammen med oss andre morgen-svømmere. Ved bassengkanten legges stokken pent ned - badehette og svømme-briller på. Ned i vannet. Og vips; er han fri. Kråler i fint tempo fram og tilbake. Han er ikke lenger en gammel mann, han er en menneskelig delfin. Alder forsvinner i vannet - også om man har noen skavanker. Mange har mye utstyr med seg; svømmeføtter, ande-hansker - eller som meg; bare en badehette. Oisann, der kommer han som brøler på der hvor vi vanlige svømmer. Han durer i vei - kom dere unna ! Jeg svømmer pent til siden - han vann-krangler jeg ikke med. Der borte svømmer han designeren jeg vet hvem er - og der kommer han jeg tidligere har sett på Tinder. Vi har alle våre historier vi tar med oss ut i vannet.

Jeg blir glad av å svømme. Bruke hele kroppen uten at det krever noen ting. I starten skalv jeg i beina når jeg kom meg opp av vannet - nå er det styrke i dem.

Svømme-venninnen min har ferie - savner henne og samtalene våre. Det er i vannet vi har blitt kjent. Og der er vi så like, nakne på en måte - at vi føler oss ett, noe vi også er.

På Stille Retreat lærte vi om hvilke mennesketype vi er i vår grunn-essens . Jeg er aller mest lys, våkner hver morgen og gleder meg til svømmetak og sauna. Selv om det regner og himmelen er mørk.

Det blir et savn når vi er i september - men så kan jeg ta lengselen med meg inn i høsten og vinteren - for våren kommer neste år også - og da er jeg i vannet igjen. Sammen med den gamle mannen.

Men først skal jeg svømme mange tusen meter - fram og tilbake i juli og august. Føle vannets kjærtegn mot kroppen min.

You are not a drop in the ocean. You are the entire ocean, in a drop.
— Rumi

I vannet er vi alle like - likevel har vi med oss våre historier.

Foto; Werner Anderson